Mitt første semester

Mitt første semester her ved UWC-USA går nå mot slutten, og om noen dager sitter jeg på et fly på vei hjem. Det er litt sykt å tenke på at for et år siden visste jeg ikke at UWC engang eksisterte, og trodde at jeg fortsatt ville bo hjemme og nå gå VG2 med vennene mine. Det siste året her vært det mest spennende i mitt liv så langt, og jeg har lært og opplevd så utrolig mye! Jeg har lært så mye om meg selv og verden rundt meg. Ikke bare har jeg utfordret meg selv og utviklet meg akademisk og blitt bedre i engelsk, men jeg har for første gang delt rom med noen, vasket mine egne klær og feiret burdagen min uten familien. Jeg har hatt mange fine opplevelser - jeg bor i New Mexico, har campet i bunnen av Grand Canyon og feiret Thanksgiving. Jeg har møtt så mange fantastiske, morsomme og engasjerte mennesker, som jeg vet kommer til å være vennene mine for resten av livet.

Selv om det har vært utfordrende til tider, er det opplevelser jeg ikke ville ha vært foruten.
Jeg vil virkelig anbefale alle som kunne tenke seg å gjøre noe lignende til å bare hoppe i det. Om det er et sommerkurs, utvekslingsår eller lenge opphold, bo og ta utdannelse utenlands er en opplevelse for livet og du lærer så utrolig bye utenfor klasserommet i tillegg.

Søknadsfristen for UWC er 15. januar, og jeg anbefaler alle som er interessert og går VG1 til å søke! Du kan lese mer på uwc.no.

Thanksgiving Break

Forrige uke fikk jeg oppleve noe av det mest amerikanske som eksisterer - nemlig thanksgiving. Og det var gøy det, masse og mat og pai. Jeg dro med noen venner til Sarahs hus i Albuquerque, og brukte dagene til å se på film, slappe av, gjøre lekser, spise mat og kose med hunden deres. Ganske bra mini-ferie med andre ord. Foreldrene og søsteren hennes var superkoslige, og jeg følte meg veldig velkommen. På torsdagen, altså selveste thanksgiving, dro vi til en vennefamilie av dem for å spise middag. Moren hadde familie i Norge og hadde gått ett år på folkehøyskole i Telemark, så vi hadde det mye morro med å snakke brokete norsk til hverandre (hun var imponerende flink da!).

Nå er det bare tre små uker til jeg er hjemme på juleferie! Jeg gleder meg så utrolig mye!

European Cultural Day

Denne helga gikk endelig  European National Day av stabelen, og det endte med å bli veldig bra. Fredag kveld var det europeisk middag. Vi pynta oss litt og under middagen sang vi Imagine av John Lennon, til minne om alle ofrene av de forskjellige terrorhandlingene rundt om i verden de siste ukene. Maten var dessverre litt skuff, men koslig var det likevel.
Etterpå var det til for Gobal Issues, hvor jeg snakket litt om internettroll, PEGIDA Norge og rasisme på sosiale medier.

Lørdag kveld var det endelig klart for det o' store showet, og klokka 7 åpnet sceneteppet  seg. Helt ærlig var begynnelsen ganske rotete, men det kom seg og showet var veldig bra! Du kan se det HER.
Selve showet starter på 0:16:00. Du kan se innslagene som jeg er med i på 0:20:00 (veldig dårlig lyd, man kan dessverre ikke høre så mye men vi synger Ode to Joy), i ett innslag om manerer på 1:24:30 og i ÆØÅ på 1:47:15.

Ellers kan jeg jo anbefale folkedans på 0:40:15, historien om europeisk musikk på 0:40:30, ABBA på 0:52:30, Finland-man på 1:21:00, britiske dialekter på 1:32:45, og Europa er... på 2:01:20. Ellers er det et innslag om en mordetterforskning i fire deler som er på 29:15, 44:15, 1:16:15 og 1:51:15.

Vi har jobbet mye med denne forestillingen den siste måneden og det var utrolig stas at det gikk så bra! Nå skal jeg og de andre skandinavene på skadi-middag,og jeg må innrømme at jeg ser veldig frem til det!

CEC-utflukt

Denne helga har vært litt utenom det vanlige, hele førsteklassen dro nemlig til Santa Fe! Et av "programmene" elevene her på skolen går igjennom kalles Constructive Engagement of Conflict, og vi deltar på diverse worshops om problemløsning, samarbeid og utvikling.

Omtrent hver eneste centimenter av Warehouse 21 er dekket med grafitti og kunst

Det hele startet fredag kveld hvor vi gjorde noen små aktiviteter for å "varme opp" til helgen, og lørdag morgen bar det avsted til Santa Fe. Vi tilbrakte tiden på Warehouse 21, som er et samlingsted for ungdom i byen. Lørdagen gikk med til forskjellige workshops, jeg gjorde en om makt og privilegier og en om resiliens. Det var interessant, og lærerrikt. For middag fikk vi gå ut i byen og jeg spiste (ikke overraskede) sushi. Resten av kvelden gikk med til historiefortelling, som endte med å bli veldig tankevekkende og emosjonelt.

Fra resiliens-workshoppen

Søndag morgen sto jeg og et par andre tidlig opp og spiste frokost på Starbucks (hehe) og gikk litt rundt i byen, før vi fortsatte med flere workshops. Denne gangen kom den ei dame og snakket om sin mor som døde av aids og hvordan hun opplevde det, en veldig sterk historie.

Etter vi kom tilbake har det vært full jobbing med END og kunstprosjekt. END begynner sakte men sikkert å bli ganske bra, og med bare fire dager igjen er det bare å utnytte all tiden vi har! Showet vil bli livestreamet  på HER, men siden det starter kl. 19 her, så går det jo midt på natte hjemme i Norge... Er nokså sikkert på at det blir lagt ut på nettet i ettertid, og jeg vil nok legge det ut her og.

Enda en fjelltur og norsk mat

Denne helga har jeg tatt med den friheten å tenke minst mulig på skolearbeid (men jeg gjorde det jeg måtte, mamma) og heller brukt tiden på å slappe av, ha det gøy og se litt andre steder av New Mexico enn bare campus.
Fredag prøvde vi å få til en skandinavisk middag, men med litt dårlig planlegging endte vi opp med ferske boller og kakao (ja, jeg er blitt en mester i å bake boller nå). Det var utrolig koselig å samles og snakke litt norsk (eller rettere sagt skandinavisk, det hele ble en salig blanding av norsk, svensk, dansk og engelsk). Selv om det ikke ble en full middag var det definitivt ingen nedtur, men heldigvis har vi klart å alliere oss litt med den eneste ansatte på skolen med skandinavisk tilknytning, så nå er det håp om å få til julemiddag med risengrynsgrøt og gløgg!

Lørdag morgen sto jeg opp tidlig og dro til Tent Rocks, et sted en time utenfor Santa Fe med noen veldig skule steinformasjoner. Været var bra, fotturen i seg selv var enkel og fin, og det var utrolig deilig å komme seg bort fra campus litt. Vi gikk en runde som gikk gjennom en kløft og endte opp på et utsiktspunkt.

Ser egentlig ganske trist ut, men alle veit jo at norsk mat smaker bedre enn det ser ut...

I går dro jeg til get-away (beste)foreldrene mine sammen med Beatrix og laget kjøttkaker og bløtkake. Selv om resultatet ikke helt kunne måle seg med mammas, vil jeg nå si det var ganske godt og vellykket. Det var ubeskrivelig deilig å spise ordentlig norsk mat, selv om jeg ikke fikk tak i tyttebær (det er tydeligvis ikke så populært i New Mexico...)
Nå må jeg fortsette å forbrede END, som går av stabelen om under to uker!

De siste ukene

Dagene her begynner å bli mer og mer hverdag, og det er ikke så veldig mye bloggbart som skjer... Midterms er over, og vi fra Europa holder på å forberede oss til END (European Cultural Day) som er en helg (ikke en dag, haha) hvor det er litt forskjellige aktiviteter som skjer, pluss et stort show som vi europeerne har satt sammen helt selv. Jeg er involvert i noen innslag, og jeg tror det kommer til å bli veldig bra (selv om det bare er to uker igjen, og alt er litt kaotisk). Alt skal bli filmet og lagt ut på nettet, så det er bare å glede seg, hehe.
For et par uker siden var skolen så grei og gav oss en fridag, så jeg dro sammen med noen andre elever til Santa Fe og spiste sushi. Nesten unødvendig å si, men det var himmelsk! Vi satt på restauranten i flere timer, og spiste helt tullete mye, og avsluttet hele kalaset med iskrem fra Häagen-Dazs. Rett og slett en goood dag

Ser nå i ettertid at jeg kanskje burde heve fotoferdighetene mine et par hakk. Jaja, godt var det likevel.

Jeg har også bakt litt, og serverte hveteboller til skandinavene og de andre vennene mine her (sprer norsk kultur og sånn veit dere) og det ble veldig satt pris på. Skal jo innrømme selv at det var veldig digg med litt norske bakevarer...

De smakte bedre enn de så ut til, haha

Ellers har Halloween og 24-Hour Run gått av stabelen her på campus. 24-Hour Run er så og si hva det høres ut som, et løp som pågår i 24 timer. Vi måtte heldigvis ikke løpe i 24 timer da, vi tok forskjellige skift, og for hver runde vi løp samlet vi i penger til Camp UWC. Trist nok tapte laget vårt da, men men...

Weronika, Beatrix, Nora og meg! 

Samtidig som dette foregikk var det også Halloween. Jeg har jo sett Halloweenvarene blitt satt ut på Walmart i en måned nå, så å få oppleve noe sånt "typisk amerikansk" er jo alltid gøy. Vi kledde oss ut og gikk knask eller knep med de andre elevene og barna som bor på campus, og det var egentlig overraskende gøy! Neste amerikanske høytid er Thanksgiving, og da skal jeg bli med Sarah hjem til Albuquerque (jeg gleder meg masse).
Denne helga er det mye som står for tur, som (forhåpentligvis) skandinavisk middag, fjelltur og middag med get-away foreldrene mine. Ellers begynner det også å bli ganske kalt her, så jeg må nok finne frem vinterjakka jeg og...

Hverdagen min

Er det en ting som er veldig forskjellig fra hjemme og som jeg definitivt har måttet jobbe med å bli vandt til så er det skolen og rett og slett hverdagen min her. Det er mye som skjer hele tiden, mye lekser og utenomfaglige aktiviteter, mye folk og sosiale ting som skjer og lange dager. Så jeg tenkte det kanskje kunne være litt interessant å se hvordan hverdagen min er, og ikke minst hva du har i vente om du har tenkt til å søke til UWC.

Jeg går da på UWC-USA og veit ikke så mye om hva som foregår på de andre skolene, men sånn går nå dagene her.

Frokosten er fra 7-8 i matsalen oppe i slottet, så om jeg ikke bestemmer meg for å være sprek og trene før frokost (ja, det skjer mamma) våkner jeg som regel klokka 7. Første time starter klokka 8 og varer i 85 minutter (som var en stor omveltning for meg, her er det nemlig ingen pauser og timene blir dermed veldig lange). Vi har enten "short-codes" på 45 minutter, eller "long-codes" på 85 minutter.

Heldigvis er det en 20 minutter lang pause mellom de to første timene hvor kantina er åpen så syvsovere kan får seg litt frokost eller generelt bare påfyll med litt koffein. Tingen er at her på skolen har vi nedre og øvre campus, hvor øvre campus egentlig bare er slottet (hvor matsalen er). Dette resulterer i en hel masse trappegåing, og lat som jeg er bruker jeg ofte disse 20 minuttene til å ta en powernap i biblioteket, sånn helt ærlig. 

Så fortsetter dagen med en til 85 minutters time og en på 45. Det er ti minutter mellom timene, men det er bare akkurat nok ettersom det er ganske langt mellom klasserommene, hvertfall hvis du må går fra nedre til øvre campus. Lunsj er kl 12 og varierer med 45-60 minutter avhengig av læreren du har påfulgt av enda en 85 minutters time. Selve skoledagen avsluttes kl 15.10 etter en 45 minutters time. 

Resten av dagen består av lekselesing, klubber, ExEds og generelt sosialisering og andre eventer. ExEds er utenomfaglige aktiviteter vi må ta del i som en del av IB Diploma programmet, og kan være alt fra fysisk aktivitet til kor, Amnesty International eller smykkelaging.

Vi spiser middag fra 18-19 og kl 21.30 "ender" dagen med "check", som betyr at vi må være på rommet og bli sjekket av "husmoren" vår for at hun kan se at vi har det bra osv. Dagen ender jo ikke egentlig da, det blir som oftest noen timer til med lekselesing og andre greier.

Så langt klarer jeg meg bra, men mengden lekser, og da spesielt leselekser er noe jeg må ha vendt meg til. Og spesielt siden alt er på engelsk tar det også mye lengre tid en jeg er vandt med og kan være ganske frustrerende til tider.

Når du gjør IB tar du til sammen seks fag fra fem til seks forskjellige kategorier, tre på standardnivå og tre på høyere nivå (det betyr egentlig bare hvor mange timer vi har og hvor "dypt" vi går i faget). Jeg er ganske fornøyd med fagene mine og de er som følger;

Selvlært norsk (standard nivå)

Siden skolen ikke har egen norsklærer blir alle elevene som ønsker å ta morsmålet sitt, men ikke har noen lærer satt i en selvlærtklasse med en lærer. Læreren vi har er veldig flink, men siden hun ikke snakker noen av språkene våre er oppgaven hennes egentlig bare å forklare og veilede oss gjennom de forskjellige innleveringene og eksamenene vi har. Alle fagene vi tar skal egentlig gå over to år, men selvvlært faget går bare over ett, som betyr mye å gjøre, men samtidig en ekstra fritime neste år <3

Engelsk A språk og litteratur (høyere nivå)

Mange skandinaver kvalifiserer til å ta Engelsk A (det vanskeligste nivået beregnet på elever som har engelsk som morsmål), så det gjør jeg. Det er to forskjellige typer enskelsklasser; litteratur og språk og litteratur. Språk og litteratur er mer som engelsk og norsk hjemme i Norge, vi leser og analyserer fler typer tekster fra flere medier i stedet for å bare lese bøker. Læreren vi har er veldig flink og morsom, og det er et fag jeg virkelig liker. Tror det er mye på grunn av læreren da, ettersom timene våre består veldig mye av diskusjon og praktiske oppgaver.

Sosial og kulturell antropologi (høyere nivå)

Dette er rett og slett hva det høres ut som (og for de som ikke vet hva sosial og kulturell antropologi er så betyr det noe sånt som "læren om menneskets kultur og sosiale liv"). Ganske interessant så langt og selv om jeg har hørt det skal være ganske utfordrende tror jeg det kommer til å går bra, hehe. Det eneste som jeg ikke er så stor fan av er de lange og kompliserte leseleksene vi får (ikke noe du kan skumme kvelden før, for å si det sånn).

Miljøsystemer og samfunn (standard nivå)

Dette faget fokuserer på miljø, miljøproblemer, naturen generelt og hvilken innflytelse og ansvar vi har ovenfor miljøet. Læreren vi har er veldig engasjert (noen ganger litt for engasjert) og det som er utfordringen for meg så langt er alle uttrykkene og naturfaglige navnene på ting, som jeg for det meste veit på norsk men ikke på engelsk. Dette er sett på som en av de enkle realfagene, men la meg bare si at det er mye jobb. Mye jobb.

Math studies (standard nivå)

Det er tre (noen ganger fire) forskjellige mattenivåer som IB tilbyr, og jeg er i den laveste, math studies (null skam, jeg tok p-matte). Så langt, så bra. Forskjellen på de forskjellige nivåene er ikke bare vanskelighetsgraden, men også jobbmengden og hvor fort faget går frem, så jeg har ingen planer om å  bytte fra studies. 

Visuell kunst (høyere nivå)

UWC-USA er den eneste (her jeg blitt fortalt, hvertfall) av UWC-skolene som tilbyr fire kunstfag (visuell kunst, musikk, dans og teater). Visuell kunst er en blanding av å lære teknikker, kunsthistorie, kunst-terminologi og selvstendige prosjekter. Vi har ingen avsluttende eksamen, men sender inn en portofolio til IB. Dette høres jo ut som et rimelig avslappende og enkelt fag, men her også skal det også mye jobb til. For meg som ikke er sånn veldig begavet med de reint tekniske ferdighetene er det hverfall veldig frustrerende å sitte i flere timer for å tegne, for eksempel. Men gøy er det, så jeg anbefaler det på det varmeste.

ExEd-aktivitetene jeg gjør dette semesteret et zumba, Amnesty International og After School Programs. I Amnesty presenterer vi forskjellige saker og arrangerer brevskriving og andre aktiviteter på skolen og i After School Programs holder jeg en turn-workshop for fjerdeklassinger på en barneskole i Las Vegas.

Jeg skal ikke legge skjul på at å ha et så fullt program kan bli litt stressende, for i tillegg til alt jeg må møte opp på og leksene jeg må gjøre er det også mye annet interessant som skjer på campus som jeg gjerne også vil få med meg. Så og si hver uke kommer det gjester til skolen som holder foredrag, elevene holder debatter og foredrag, det er klubber, filmvisninger, sportseventer og mye mer. Selv om det suger å si nei og noen dager blir lange og stressende er det utrolig lærerikt og så verdt det. Jeg trives veldig godt!

Og forresten, hvis du tenker på å søke til UWC så er søknadsfristen 15. januar! Se uwc.no for mer info :)

Grand Canyon

Ja, nå er altså turen til Grand Canyon overstått, og jeg må si at det var ganske spektakulært. Å campe i omgivelser du bare har sett på bilder og ligge å se på stjernene på fjell som er over 2 milliarder år gammelt er ikke noe man får sjansen til ofte.

Turen til selve nasjonalparken tok oss omtrent 10 timer, og jeg vil si at jeg utnyttet turen godt med å sove så og si hele veien. Den første natten sov vi oppe "på kanten" og hørte både elg og prærieulv bevege seg utenfor leiren vår. Så bar det avsted før fuglen feis for å se solopgangen over selve Gand Canyon og starte med å gå ned. Jeg var på en 3-dagerstur så planen var å gå ned til Coloradoelven og opp igjen via en løype som het Tanner Trail. Første dagen var lang og utfordrende, ettersom vi gikk 14 km i forholdsvis bratt terreng nedover i 11 timer. Men utsikten var fantastisk, været var fint og utenom at en av jentene i gruppa vår datt i en kaktus gikk turen veldig bra.

Utsikten da vi startet

Vi så flere regnbuer på turen ettersom det småregnet litt i ny og ne

Vi campet ved elva omtrent i midten av den grønne vegetasjonen midt på bildet

Da vi endelig kom ned til elva slo vi leir vi på stranden (noe som resultere i våt sand overalt) og spiste  rimelig god mac'n'cheese (jeg sverger at alt smaker bedre på villmarksturer). Vi avsluttet kvelden med rett og slett bare å ligge å se på stjernene og Melkeveien og det var rett og slett veldig kos.

Campingplass nummer 2

Dag 2 startet vi på den ikke så veldig etterlengtede tilbaketrekning opp igjen til kanten. Vi gikk bare halvveis denne dagen (ca 7km) og selv om det heldigvis ikke var så ille som jeg hadde sett det for meg var det tungt. Vi slo leir med utsikt over elva og bunnen av canyonen og alt var rimelig bra helt til vi så noen urovekkende mørke skyer komme mot oss mens vi spiste middag. I det vi var ferdige begynte det og regne og det hele utviklet seg til et alvorlig lyn- og tordenvær som vi plutselig befant oss i kjernen av! Så vi var pent nødt til å gjøre noe de kaller "lightning position" som er at vi sitter på huk på liggeunderlangene våre spredt utover så vi ikke blir så hardt rammet om lynet skulle slå ned. Det hølja ned og blåste så mye at presenningene vi sov under blåste ned (alt ble dermed også ganske vått), og i tillegg haglet det også ganske bra. Alt ble helt hvitt hver gang det lynte etterfulgt av et høyt tordenskrall like etter, ettersom vi rett og slett var midt i stormen. Dette pågikk for omtrent en halvtime før det tok av og forflyttet seg innover i canyonen, men jeg må ærlig innrømme at det var ganske skummelt, haha. Heldigvis regnet det ikke noe mer den natta, og det var ganske kult å kunne se stormen i horisonten mens himmelen over oss var stjerneklar.

Skal ikke klage på utsikten fra "kjøkkenet" hverfall 

Den siste turdagen regnet det av og på hele dagen, og ettersom vi alle var rimelig våte var stemningen nokså laber. Men vi peisa på og kom oss opp til kanten med et krafttak til lunsj, våte og slitne - men fornøyde. Vi kom oss tilbake til baseleiren og fikk tatt oss en etterlengtet varm dusj og spist en god middag ved leirbålet.

Gjennomvåt, men storfornøyd tilbake på kanten 

Litt turistbilder skal til!

Her har jeg altså prøvd å merke ruta vår med rødt og der vi slo leir med gult

De to siste dagene  var vi turister mens de andre gruppene kom tilbake. Vi besøkte de vanlige turiststedene og jeg kjøpte en del postkort, så nå dumper det nok noen i postkassa der hjemme. Og sånn helt til slutt vil jeg bare si at Grand Canyon er veldig vakker og at selv om det visst nok et ganske vanskelig å få en tillatelse synes jeg å gå ned burde være på flere folks "bucket list". God tur!

Den siste uka

Denne uka har det skjedd litt forskjellig som det er verdt å skrive en snutt om. Kan jo begynne med å fortelle om noe jeg faktisk helt hadde glemt av skulle skje - nemlig Matriculation Night. Dette er et litt småfancy event hvor vi førsteåringene bli invitert til rektors hus for å skrive oss inn i en bok som alle andre elever ved denne skolen også har skrevet navnet sitt i helt fra skolen åpnet. Vi fikk servert konfekt, punsj og kakao, Mukul (rektor) holdt tale og så minglet vi litt. Kona hans er også supergrei, så hele kvelden var storkos.

Veldig profesjonelt ja, haha

Jeg har også startet en av mine ExEds denne uka, nemlig After-School Programs. ExEds er utenomfaglige aktiviteter, og som en del av IB Diplomet må vi gjennomføre så-så mange timer med forskjellige aktiviviteter og frivillig arbeid (forøvrig gjør jeg også zumba og Amnesty International dette semesteret). I After-School Programs drar vi ut skoler i området for å hjelpe dem med lekser og holde aktiviteter - går alt etter planen skal jeg også drive en turnaktivitet. Jeg skal være på Sierra Vista Elementry School og hjelpe noen tilsynelatende veldig koslige fjerde klassinger (de syntes hverfall at det var veldig interessant at jeg kunne snakke et annet språk enn engelsk).

Fredag var det en ny tur for kunstklassen til Santa Fe for å se på kunst. Vi dro først til International Museum of Folk Art, hvor de hadde kunst fra hele verden, samt en utstilling for kjeramikk og en utstilling som fokuserte på immigranter og deres opplevelser. Deretter bar det avsted til en gate bestående rett og slett bare av gallerier (det er forresten helt utrolig mange gallerier og kunstbutikker i Santa Fe!), før vi spiste lunsj på India House.

Vi besøkte også et sted kalt SITE Santa Fe, som besto av flere utstillinger med litt forskjellige typer kunst. Her var det mer installasjoner og lignende - noe veldig bra, noe veldig sært.

Dette var min favorittutstilling fra SITE. Kunstneren har rett og slett scannet utdødde dyr og printet dem på masse avispapir for å så hengt dem opp her. Vi fikk lov til å rive av å ta så mange vi ville, og etterpå fortalte guiden vår oss om hvordan kunstneren ville symbolisere hvordan dyrene døde ut, og hvordan noen dyr klarte seg bedre enn andre fordi de var på toppen av næringskjeden (ergo høyest på veggen der vi ikke kunne nå dem, hehe). God symbolikk og budskap, samtidig som utstillingen var veldig fin å se på!

I går kveld var det endelig tid for Buddy Dinner. Dette er et event som mange har ventet spent på i et par uker, fordi vi har alle nemlig fått en hemmelig venn fra andreårsklassen som har gitt oss brev, utfordringer og andre pek. Vi møtte buddyen vår sammen med resten av vår "buddy group" (de vi delte bord med) og spiste en god middag. Etterpå spilte vi kort, som var veldig gøy! Konkurranseinstinktet mitt slo fullt ut, men vi vant så det var jo bra.

I dag er det i hovedsak lekser som står på planen, men jeg skal også være med å lede en time med acroyoga (rett og slett akrobatisk yoga, som jeg fikk en fem minutters innføring i istand, hehe), så vi får se hvordan det går. Ellers må dere kose dere med høstferie! Vår "høstferie" er neste uke og da bærer det avsted til Grand Canyon!

UWC-dagen 2015

Vel i dag var, som jeg nevnte i går, UWC-dagen. UWC-dagen er en dag hvor alle elever og alumni feirer UWCs verdier via forskjellige aktiviteter og eventyr. For oss betydde dette null skole, men at vi heller deltok i et prosjekt ledet av elever, lærere eller andre ansatte ved skolen. Jeg og noen andre elever dro ut til Rio Gallinas Middle School i Las Vegas. Jeg er ikke helt sikkert på hvordan skolekretsene og sånn fungerer her, men denne skolen var hverfall bitte liten (tre klasserom i alt) med elever fra 6. til 8. klasse. Jeg veit ikke helt hvor mange elever som vanligvis går der, men da vi var der var det hverfall rundt 20 stykker. 

Det var en ganske interessant opplevelse, for skolen var nokså forskjellig fra våre norske ungdomsskoler. Ikke bare var den liten, men selve atmosfæren, elevene og lærerne var forskjellige. Dessuten skjønner du at du er på en bitte liten plass i New Mexico når så og si ingen av elvene veit hvor Norge er (og ikke Hong Kong eller Palestina for den del)... Men elevene var hyggelige mot oss og flere stilte oss masse spørsmål. Det er egentlig veldig interresant å snakke med disse elevene, da flere nesten ikke hadde reist utenfor New Mexico, for ikke å snakke om USA. Vi fikk flere spørsmål om hvordan vi snakket engelsk så bra, og hvilke språk vi egentlig snakket og om vi savnet familien vår. 

Ja, brokkolien er dekket med smeltet ost...

Jeg fikk også prøvd en småberømte amerikanske skolelunsjen, og hva kan man si? Jeg er hverfall ikke noen fan, og jeg synes virkelig synd i de som må spise dette hver dag.

Dagen ble avsluttet her på campus med en liten avslutningsseremoniene og fellesgrilling i bakgården på slottet. Det var også mange andre aktiviteter som skjedde i dag, alt fra fjellturer, til bussvasking, maling, kunstprosjekter og galleribesøk. Det er spennende med litt andre "skoledager" enn hva jeg er vant med, man lærer jo utrolig mye av dette og! 

#livingthemission

Bløtkake og enda en fjelltur

Vel, denne helga har vært nokså begivenhetsrik også, haha.

Det hele startet da jeg tok på meg å være med på å bake til Dorm Day, som fant sted på lørdag. Dorm Day er en dag hvor vi finner på noen aktiviteter med de vi bor sammen med, så jeg og noen av de andre jentene jeg bor med i Chumolungma (alle dormene har fått navnet sitt etter de høyeste fjellene på hvert kontinent, Chumolungma er det tibetanske navnet på Mount Everest) startet da altså med å bake. 

Jentene i Chum har visst et rykte på seg for å være bakeglade...

Jeg slo til med noe jeg tør å påstå ble en nokså vellykket bløtkake - den ble hverfall fort spist opp! Før kakefrotseriet hadde vi en slags skattejakt (som mitt lag vant!) og spiste pizza. Alt i alt en veldig vellykket dag!

Denne søndagen derimot har vært mindre avslappende, jeg har nemlig dratt ut på enda en fjelltur (ja, jeg tuller ikke). Denne gangen dro vi til Lake Peak i Santa Fe, som ligger på 3780 m.o.h. Jeg skal være ærlig å si at vi rett og slett ikke rakk å klatre de siste meterne opp på selve toppen, men så godt som oppe var vi. Denne turen synes jeg gikk mye bedre enn den forrige, selvsagt var det utfordrende, men sånn alt i alt var turen mer behagelig (det er med andre ord håp om at jeg overlever turen til Gand Canyon). Koselig gruppe, samme superflinke guiden som sist og strålende vær - hva mer kan man be om?

Superturistbilde av meg igjen, men hallo - hvor ofte går jeg på over 3000-topper?!

Grunnen til at vi ikke rakk helt opp var fordi den aller siste delen var veldig steinete og vi måtte rett og slett klatre, mens det var veldig bratt på begge sider (litt Besseggen-style). Vi brukte for mye av den knappe tiden vi hadde på å rett og slett finne en sti. Men, men, sånn kan det gå (vi var den gruppa som kom lengst uansett, hehe). 

Så nå er jeg igjen sliten, men fornøyd! I morgen er det UWC-dagen og jeg skal besøke en skole i Las Vegas, men mer om det da.

Wheeler Peak, bursdag og besøksfamilie

Denne helga har det skjedd litt av hvert, og for å begynne med det mest spennende så kan jeg fortelle at på lørdag morgen sto jeg opp klokken 05.00 for å dra på fjelltur. Jepp, frivillig. Hva kan jeg si, dette stedet forandrer meg. For å være helt ærlig da, så var det sånn semi-frivillig, fordi jeg har nemlig (frivillig) meldt meg på fottur i Grand Canyon i oktober, og da er det obligatoriske treningsfjellturer vi må være med på.

Men dette var ikke en hvilken som helst fjelltur skjønner dere, vi gikk nemlig til toppen av New Mexicos høyeste fjell på 4011 m.o.h. (altså en del høyere an Galdhøpiggen). Faktisk var startpunktet vårt høyere enn noe sted i Norge, og i løpet av dagen besteg vi over 1000 høydemeter. Og selv om det føles bra ut nå, skal jeg ærlig innrømme at det var helt jævlig mens vi gikk opp, for på en slik høyde er luften noe helt annet enn jeg noen gang har vært borti. Og det var egentlig litt frustrerende, for selv om turen var lang var ikke stien i seg selv så veldig bratt, men likevel gikk det utrolig sakte fordi vi ble så andpustne. På slutten gikk vi rett og slett omtrent ti meter for hver eneste pause! 

Wheeler Peak 

Utsikten fra toppen

Nordmennene på toppen 

Veldig turistbilde av meg på toppen, men her skal det sies at jeg er høyest i New Mexico og har slått høydemeterrekorden til både min turglade mor og søster.

Men det var verdt det når vi kom opp og fikk sett utsikten. Det er jo helt utrolig hvor forskjellig naturen er! Her sto vi på over 4000 meter og kunne sole oss i t-skjorter om vi ville, ikke noe snø i siktet! Jeg ble til og med litt solbrent, selv om jeg smørte meg med faktor 50 to ganger (sola her liker ikke oss nordmenn).På vei ned gikk vi bortom ett lite vann, som også var en fin opplevelse. Vannet var speilblankt og det var en velfortjent pause etter å ha kommet ned igjen. 

Williams lake

Kl 21 var vi endelig tilbake på campus, slitne men fornøyde. Jeg hadde egentlig mest lyst til å legge meg, men Sarah fikk meg med opp til skolekiosken under det påskudd å kjøpe oss pizza. Da vi var på vei opp dro hun meg plutselig inn på et annet rom, for hun og Beatrix hadde nemlig laget kake og selt i stand en liten overraskelsesfeiring. Det var utrolig kos!

I dag fortsatte feiringen med noe de kaller Sundae Sunday, som betyr at vi får møte besøksfamilien vår og spiser is. Mine besøksforeldre - eller besøksbesteforeldere som de kalte seg - bestemte seg for å ta meg med ut på middag, og siden det var bursdagen min fikk jeg ta med meg et par venner. Vi dro til en resturant kalt K-Bob's, og som du kanskje kan gjette fra navnet var et virkelig typisk amerikansk steakhouse. Maten var god (men kom i enorme porsjoner) og besøksforeldrene mine er veldig hyggelige. De har vært i besøksprogrammet helt siden det startet og har reist mye over hele verden, så de har mange interessante historier å komme med.

Vel, jeg klarte bare å spise opp halvparten... Haha 

Ellers har jeg feiret dagen med å facetime med familien og pakket opp litt pakker. Jeg har fått en sekk, en bok, te, seks pakker myntonpastiller og over hundre små norske flagg - familien min kjenner meg så alt for godt ❤️