Slutten på trimesteret og valget

Det har vært lite blogging denne høsten, og det er mest på grunn av jeg har hatt en nesten litt komisk mengde skolearbeid og gjøremål, spesielt den siste måneden. Men endelig er dette trimesteret over; eksamener, prosjekter, særoppgave, stiler - alt er så og si over. Nå står det bare igjen å søke på universiteter og opprettholde karakterene mine, noe jeg vil påstå er overkommelig.
Denne helga har jeg vært med og hjulpet til på en utflukt for førsteåringene. Det var gøy å bli bedre kjent med dem og komme seg bort fra campus littegrann.

Hvordan jeg (og de fleste andre) følte seg mot slutten av valgvaken

Men så til det som kanskje er mest interessant; valget. Folk på skolen her er jo forholdsvis liberale og alle var nokså sikre på at Hillary skulle vinne, så stemningen var forholdsvis nedtrykt mot slutten av valgvaken. Personlig er jeg både skuffet, sint og lei meg. Og jeg er redd. Det skumle er ikke bare at Trump ble valgt som president, men de nesten 60 millionene som stemte på ham. At en mannssjåvinist, løyner, anklaget voldtektsmann og rasist appellerer til så mange amerikanere og nå er verdens mektigste mann gjør meg kvalm. Jeg er bekymret for følgene dette kan ha ikke bare i USA og for mine minoritetsvenner her på skolen og andre amerikanere, men også intensjonalt. NATO, Russland, handel og holdninger er også truet. Det er rett og slett skummelt.
Men til tross alt er Trumps seier en påminnelse om at det jeg gjør, står for og jobber for er viktig. Både for UWC som en bevegelse og for meg som aktivist er verdier som samhold, solidaritet og respekt viktig i arbeidet for en fredfull og bærekraftig fremtid. Om ikke annet har dette gjort meg mer sikker på at jeg vil arbeide for et samfunn hvor alle kan føle tilhørighet og sikkerhet og at deres stemme blir hørt.
Jeg vil bygge broer, ikke murer.

Vi i USA har tatt over instagrambrukeren til UWC Norge denne uka, så om du vil se hva vi driver med er det bare å sjekke ut @uwcnorway !