Felltur og snøhuleovernatting

Hallo! Det har vært en god stund siden sist gang jeg blogget, og den største grunnen er vell egentlig at jeg har druknet litt i skolearbeid og tatt meg en velfortjent juelferie. Jeg skal ikke legge skjul på at andre trimester (fra novermber til nå) har vært mye jobb - jeg har gjort ferdig særoppgave, flere store prosjekter, collegesøknader, muntlig eksamen, og prøveeksamen. Puh, jeg er glad for at det er prosjektuke om 14 dager, så jeg får en liten pause haha.
Men denne helga har jeg også tatt meg litt fri og feiret slutten på prøveeksamen med en tur til Taos Ski Valley for å sove i en jurt og en snøhule. Dette er en av de mest populære villmarksturene skolen tilbyr, så fredag morgen satte jeg og 20 av mine klassekamerater oss på en buss og dro 3 timer til Taos Ski Valley, hvor det er en del snø. Der tok vi på oss truger og gikk de litt over tre kilometerne (men nesten 500 høydemeterne) opp til campingstedet, en lysning med en ganske stor jurt - et mongolsk telt. Planen var også å overnatte i en "quinzee", en snøhule gravd ut av en haug med snø. Så først på planen var natuling nok å lage disse snøhaugene, så de neste to timene gikk med til å grave fem snøhauger på vel tre meter i diameter før vi våte og slitene fikk slappe av inne i den varme jurten og spise middag. Kvelden gikk med på å spille kortspill og slappe av, noe som var utrolig koselig. Dagen etter var vi oppe tidlig for å grave ut snøhulene. Vi var fire persjoner per haug og selv om det var hardt arbeid avr det utrolig tilfredstillende å se snøhulen ta form. På ettermiddagen tok noen av oss på oss trugene igjen og gikk opp på en topp for å se på utsikten - noe som var utrolig vakkert! Å gå på tur i fjellet i New Mexico er ganske utfordrende, ettersom det ligger nokså høyt og lufta er tynn.  Taos Ski Valley (hvor vi kom fra) ligger på 2800 meter over havet.

På toppen av en høyde bak jurten

Forholdsvis spektakulær utsikt i solnedgangen

Snøhulegraving

På vei opp på fjelltoppen (blide av Anneli Xie)

Meg på trugetur, haha (bilde av Anneli Xie)

Da kvelden kom var det på tide å krype inn i snøhulene vi hadde laget og legge oss til å sove. Det gikk overraskende bra, jeg var ikke kald og sov forholdsvis godt. Alle synes det var veldig gøy og stas å sove i noe vi selv hadde bygget, noe jeg må si meg enig i.
På søndag var det på tide å rive ned hulene og sette snuta hjem igjen. Alt i alt var den en veldig vellykket og koselig helg. Selv om det til tider var mye hardt fysisk arbeid, spiste vi også god mat og hadde det veldig artig med hverandre.
Som jeg nevnte tidligere er det snart prosjektuke, og i år skal jeg til Bisbee, som er en liten by i Arizona på grensen til Mexico. Jeg tror det kommer til å bli veldig interresant og jeg gleder meg masse!

Standing Rock og klassetur

Den foregående uka har jeg vært ute og farta en del!  Forrige lørdag tok jeg meg en "fridag" og dro inn til Santa Fe for å spise litt god mat (sushi, jippi!) og kose meg.  Det var veldig deilig å ta en liten pause fra skolearbeid og skolen selv, og bare komme seg ut litt. 

På mandag dro jeg på et event her i Las Vegas om fattigdom, fengsle og MediCare, noe som var veldig interessant. To damer fortalte sin historie om hvordan de hadde vært rusavhengige og i fengsel og hvordan de hadde kommet seg ut av det til slutt. Eventet var arrangert av en gruppe som prøver å få bygget et reintergreringsenter i Las Vegas for folk som har vært i fengsel, siden området her er et av stedene i USA med høyest tilbakefall, familievold og fattigdom. Det sjokkerer meg fremdeles hvor dåring folk blir ivaretatt her og hvor heldige vi er i velferdsstaten Norge - selv om det ikke fungerer perfekt har vi det så mye bedre. 

På tirsdag dro jeg inn til Santa Fe igjen og deltok i en protest mot utbyggingen av oljerørledningen i Nord Dakota. Sammen med noen klassekamerater skal jeg dra opp dit over Thanksgiving for å hjelpe aktivistene med å forberede seg på vinteren ved å gå vintertelt, vedovner og masse fyringsved. Jeg ser veldig frem til turen og tror det kommer til å bli veldig interessant å oppleve en sånn milepel i miljøaktivismens historie.  Protesten i seg selv forgikk utenfor to banker som har investert mye i oljerørledninger - Bank of America og Wells Fargo - og over 400 mennesker møtte opp! Blant dem var indianere fra området som holdt appeller og spilte musikk. 

Årets andre kunstklassetur fant sted på torsdag, så vi dro inn til Santa Fe (igjen, haha) og besøke forskjellige gallerier. Galleriene var helt ok, men turens høydepunkt var definitivt Meow Wolf's Hose of Eternal Return - en kjempestor installasjon som jeg ikke veit helt hvordan jeg skal beskrive. Man staret med å gå inn i noe som ser ut som et helt vanlig hus før man plutselig befinner seg i noe som føles mer ut som en drøm; et absurd sammensurium av rom, anger, lys og farger. Det var litt overveldende, men veldig gøy!

Nå holder jeg på å pakke for å dra opp til Standing Rock. Bilturen tar 15 timer og vi drar klokken 5 i morgen tidlig, så det er bare å forberede seg... Det blir godt med noen dagers ferie og ending av omgivelser! Og så er det under en måned til jeg kommer hjem til jul - jippi!

Slutten på trimesteret og valget

Det har vært lite blogging denne høsten, og det er mest på grunn av jeg har hatt en nesten litt komisk mengde skolearbeid og gjøremål, spesielt den siste måneden. Men endelig er dette trimesteret over; eksamener, prosjekter, særoppgave, stiler - alt er så og si over. Nå står det bare igjen å søke på universiteter og opprettholde karakterene mine, noe jeg vil påstå er overkommelig.
Denne helga har jeg vært med og hjulpet til på en utflukt for førsteåringene. Det var gøy å bli bedre kjent med dem og komme seg bort fra campus littegrann.

Hvordan jeg (og de fleste andre) følte seg mot slutten av valgvaken

Men så til det som kanskje er mest interessant; valget. Folk på skolen her er jo forholdsvis liberale og alle var nokså sikre på at Hillary skulle vinne, så stemningen var forholdsvis nedtrykt mot slutten av valgvaken. Personlig er jeg både skuffet, sint og lei meg. Og jeg er redd. Det skumle er ikke bare at Trump ble valgt som president, men de nesten 60 millionene som stemte på ham. At en mannssjåvinist, løyner, anklaget voldtektsmann og rasist appellerer til så mange amerikanere og nå er verdens mektigste mann gjør meg kvalm. Jeg er bekymret for følgene dette kan ha ikke bare i USA og for mine minoritetsvenner her på skolen og andre amerikanere, men også intensjonalt. NATO, Russland, handel og holdninger er også truet. Det er rett og slett skummelt.
Men til tross alt er Trumps seier en påminnelse om at det jeg gjør, står for og jobber for er viktig. Både for UWC som en bevegelse og for meg som aktivist er verdier som samhold, solidaritet og respekt viktig i arbeidet for en fredfull og bærekraftig fremtid. Om ikke annet har dette gjort meg mer sikker på at jeg vil arbeide for et samfunn hvor alle kan føle tilhørighet og sikkerhet og at deres stemme blir hørt.
Jeg vil bygge broer, ikke murer.

Vi i USA har tatt over instagrambrukeren til UWC Norge denne uka, så om du vil se hva vi driver med er det bare å sjekke ut @uwcnorway !

De siste ukene

De siste ukene har vært utrolig travle! Men selv om jeg har svømt i lekser og innleveringer har jeg jo fått gjort noen morsomme ting. Alle Scandinavene samlet seg for et par uker siden for å lage mat og kose oss litt, og selv om vi endte opp med en litt spesiell kombinasjon av retter (risgrøt, frikadeller, potetmos, rugbrød, ananas og boller) så var det utrolig godt og utrolig koselig!

Scandi dinner! Bilde av Anneli Xie.

Vi har også had Buddy Dinner, et event der alle andreåringene blir paret med en førsteåring for å bli kjent. Middagen i seg slev er ganske fancy, alle pynter seg, bordene er dekket fint og mange av lærerne er med og serverer. Min buddy er Manu fra New Jersey, og vi hadde en veldig koselig kveld.

Manu og meg! Bilde av Josefine Meyer.

Tara (vår Resident tutor) inviterte meg og noen andre jenter med på krystallhealing, så det måtte jeg jo nesten takke ja til! Jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke har så stor tro på hverken healing eller krystaller, men det var jo litt gøy å prøve. Det var rett og slett en time hvor vi lå på en madrass på gulvet mens en dame gikk rundt og "spilte" på digre krystallboller (ikke ulikt de som spiller på krystallglass med vann i). Det var... interesant (men avslappende)!

Sist uke gikk UWC-Dagen av stabelen, og jeg og noen andre kunststudenter dro med kunstlæreren til Santa Fe for å se på noen huler. Det var ganske spektakulært! En fyr som heter Ra Paulette hadde brukt fire år på å grave ut og dekorere en hule i fjellet. Det var veltig interesant og utrolig vakkert! Dagen etterpå dro vi igjen til Santa Fe for en field trip med kunstklassen. Det var helt ok, ikke så mye spektakulær kunst, men noe av det var interesant.

Noen bilder fra den utrolig vakre naturen i New Mexico!

Et par bilder fra Orgin Cave (den vi besøkte). bIldene et tatt fra nettsiden deres etterom vi ikke fikk lov til å fotografere innsiden...

Bilder fra gallerier i Santa Fe

Mens dere hjemme i Norge koser dere med høstferie sitter jeg her og prøver å ferdiggjøre collegesøknader og innleveringer... Skal ærlig inrømme at jeg er litt missunelig! Om en uke er det noe som heter Second Year Survival Week, hvor alle andreåringene ikke har skole, men heller bruker all tiden på ting og tang som må gjøres (essays, collegesøknader, prosjekter, innleveringer, særoppgave for å nevne noe, haha). Kos dere meg ferie, og ønsk meg lykke til!

Langhelg og bryllup

Denne helga har vært en langehelg på grunn av Labor Day, og den fikk en pangstart men bryllup - av alle ting - på lørdag. Jeg har rett og slett kræsja et bryllup! Vel, nesten da. Tara, "husmoren" vår jobber med frivillighetsaksjon som heter Adelante, som hjelper kvinner som kommer som flykninger over grensen i sør, og vi på studenthjemmet har samlet inn klær og andre småting som vi skulle donere til organisasjonen. Jeg og et par andre jenter meldte oss som frivillige til å være med og gi tingene til Isabel, ei som jobber i Adelante. Det viste seg at hun skulle gifte seg den dagen, så Tara innviterte oss likesågod med til selve brylluppet. Og det var virkelig en opplevelse! Isabel og mannen hennes er en del av den meksikanske urbefolkningen, og hadde deremd et tradisjonelt mexchico-bryllup. Det var utrulig interesant å være med på og utrolig vakkert. Alt foregikk ute i bakgården ved hused deres, men en 60-ish andre gjenster. Det hele var veldig ufomelt og koselig, for eksempel hadde alle hatt med seg en matrett hver som vi fikk av og vi satt ute i hagen og spiste med engangservise. Jeg møtte også utrolig mage hyggelige folk, flere kunstnere, aktivister og diktere. Hele kvelden ble avsluttet med flammedansere (ja, du leste det riktig, og ja, det var intenst) og en slags open-mic kveld hvor gjestene sang, fortalte dikt og holdt taler.

Vi fikk i oppgave å male kompostbingen!

Flammedanser in action

Resten av helga har jeg brukt på lekser og avslapning, ekelt og greit. Jeg har mye å gjøre i ukene fremover, og det meste er ikke så veldig spennende. Men, men, sånn er det noen ganger.

Første uka tilbake

Nå er første uka mi som andreåring over, og jeg skal jammen si at det har vært noen hektiske dager. Jeg fløy over dammen forrige lørdag forholdsvis knirkefritt, og brukte deretter noen dager på å sove av meg jet-lagget, pakke ut og planlegge orjenteringsukene. Jeg mente å huske at orientasjonsukene var hektske i fjor, men jeg må si at jeg nesten synes at det er verre nå, haha. Jeg er en del av on-campus crew, som vil si at jeg er med på å  organisere det meste som skjer på campuse (som dere kan gjette er en del!).

Studenter som løper for å ta imot den første bussen.

Men selv om det her vært mye å gjøre har det også vært utrolig koselig å være tilbake, se alle igjen og møte alle de nye førsteåringene! Min nye romkamerat er fra Equador, og en utrolig hyggelig jente, selv om hun ikke snakker så mye engelsk. Jeg gleder meg kjempemye til å tilbringe et år sammen med denne gjengen, og kan ikke vente med å blir kjent med alle sammen.
Så nå krysser jeg fingrene for et bra år!

Det første året er omme

Jeg er ikke en veldig god blogger, noe som jeg har demonstrert ganske bra ved ikke å ha blogget på et par månder. men til mitt forsvar så har den siste tiden været travel og stressende, med eksamner, innleveringer, pakking og rett og slett å forbrede oss til graduation og hjemreisen. Rommet mitt er nå veldig tomt, kofferten er nesten ferdig pakka og jeg er egentlig veldig klar til å dra hjem nå. Veldig  klar. Men det blir også utrolig trist å ta forvel med alle vennene mine (tips: ikke bare bli venner med andreåringer). Det kommer til å bli utrolig rart å ikke se dem hver dag. 

Det har ikke skjedd så mye spennende i det siste, men noe som er verdt å nevne er at vi normennene feiret 17. mai på tirsdag. Vi tok på oss finstasen (ikke noe tull, her snakker vi bunad og dress), spiste grøt, vafler og boller og hadde en koseling feiring. Og det var velkomment etter at jeg hadde sittet på sett på "Gratulerer med Dagen" på NRK og deppa over at jeg ikke fikk gå i tog. 

Men ja, som sagt, nå er mitt første år pakket opp i pappesker og jeg er bare dager unna å sitte på et fly over atlanteren hjem. Nå er det bare kosen igjen, Blue Moon showet, graduation, hilse på foreldre og si farvel. Det er egentlig en rar følelse, man er trist og glad på samme tid. Jeg vil jo ikke dra, men på samme tid vil jeg hjem.