Nå sitter jeg på rommet mitt trøtt og lettere forkjølet, men fornøyd etter en tre dager lang villmarkstur i Santa Fe National Forrest. Som en del av skolens villmarksprogram må alle elevene gjennom minst to villmarksturer i løpet av sin tid her ved skolen, hvor den ene blir fullført som en del av orienteringen i starten av skoleåret.
Turen var ikke veldig lang, totalt ca 8 km fordelt på tre dager, så å gå var ikke noe problem. Jeg skal ærlig innrømme at jeg frøs mye (hvorfor slår ikke mine norske gener inn når jeg trenger dem!?), men stemningen og maten var god, og lederne våre var superflinke. Dessuten ser Santa Fe National Forrest såpass lik Vestfjellet at jeg tok meg en liten fantasiferie til Norge. Det var til og med kyr overalt.
Jeg skal skryte på meg at jeg har litt turerfaring fra min tid som speider og de utallige toppturene jeg har blitt dratt med ut på (hei mamma!), så det var veldig interessant å se hvordan noen var de andre i gruppen vår opplevde turen. For eksempel fortalte ei av jentene at hun aldri hadde sett så mye åpent rom foran seg noen gang (hun er fra Singapore). Sånne ting er jo litt rart å tenke på for en nordmann som bokstavelig talt har skog i bakhagen. Uansett var det en veldig interessant tur, og alle klarte seg veldig bra.
Nå må jeg bare forbrede mentalt meg på at skolen starter på mandag. Jeg både gleder og gruer meg på samme tid. Eller grugleder, som Karsten og Petra ville sagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar