Grand Canyon

Ja, nå er altså turen til Grand Canyon overstått, og jeg må si at det var ganske spektakulært. Å campe i omgivelser du bare har sett på bilder og ligge å se på stjernene på fjell som er over 2 milliarder år gammelt er ikke noe man får sjansen til ofte.

Turen til selve nasjonalparken tok oss omtrent 10 timer, og jeg vil si at jeg utnyttet turen godt med å sove så og si hele veien. Den første natten sov vi oppe "på kanten" og hørte både elg og prærieulv bevege seg utenfor leiren vår. Så bar det avsted før fuglen feis for å se solopgangen over selve Gand Canyon og starte med å gå ned. Jeg var på en 3-dagerstur så planen var å gå ned til Coloradoelven og opp igjen via en løype som het Tanner Trail. Første dagen var lang og utfordrende, ettersom vi gikk 14 km i forholdsvis bratt terreng nedover i 11 timer. Men utsikten var fantastisk, været var fint og utenom at en av jentene i gruppa vår datt i en kaktus gikk turen veldig bra.

Utsikten da vi startet

Vi så flere regnbuer på turen ettersom det småregnet litt i ny og ne

Vi campet ved elva omtrent i midten av den grønne vegetasjonen midt på bildet

Da vi endelig kom ned til elva slo vi leir vi på stranden (noe som resultere i våt sand overalt) og spiste  rimelig god mac'n'cheese (jeg sverger at alt smaker bedre på villmarksturer). Vi avsluttet kvelden med rett og slett bare å ligge å se på stjernene og Melkeveien og det var rett og slett veldig kos.

Campingplass nummer 2

Dag 2 startet vi på den ikke så veldig etterlengtede tilbaketrekning opp igjen til kanten. Vi gikk bare halvveis denne dagen (ca 7km) og selv om det heldigvis ikke var så ille som jeg hadde sett det for meg var det tungt. Vi slo leir med utsikt over elva og bunnen av canyonen og alt var rimelig bra helt til vi så noen urovekkende mørke skyer komme mot oss mens vi spiste middag. I det vi var ferdige begynte det og regne og det hele utviklet seg til et alvorlig lyn- og tordenvær som vi plutselig befant oss i kjernen av! Så vi var pent nødt til å gjøre noe de kaller "lightning position" som er at vi sitter på huk på liggeunderlangene våre spredt utover så vi ikke blir så hardt rammet om lynet skulle slå ned. Det hølja ned og blåste så mye at presenningene vi sov under blåste ned (alt ble dermed også ganske vått), og i tillegg haglet det også ganske bra. Alt ble helt hvitt hver gang det lynte etterfulgt av et høyt tordenskrall like etter, ettersom vi rett og slett var midt i stormen. Dette pågikk for omtrent en halvtime før det tok av og forflyttet seg innover i canyonen, men jeg må ærlig innrømme at det var ganske skummelt, haha. Heldigvis regnet det ikke noe mer den natta, og det var ganske kult å kunne se stormen i horisonten mens himmelen over oss var stjerneklar.

Skal ikke klage på utsikten fra "kjøkkenet" hverfall 

Den siste turdagen regnet det av og på hele dagen, og ettersom vi alle var rimelig våte var stemningen nokså laber. Men vi peisa på og kom oss opp til kanten med et krafttak til lunsj, våte og slitne - men fornøyde. Vi kom oss tilbake til baseleiren og fikk tatt oss en etterlengtet varm dusj og spist en god middag ved leirbålet.

Gjennomvåt, men storfornøyd tilbake på kanten 

Litt turistbilder skal til!

Her har jeg altså prøvd å merke ruta vår med rødt og der vi slo leir med gult

De to siste dagene  var vi turister mens de andre gruppene kom tilbake. Vi besøkte de vanlige turiststedene og jeg kjøpte en del postkort, så nå dumper det nok noen i postkassa der hjemme. Og sånn helt til slutt vil jeg bare si at Grand Canyon er veldig vakker og at selv om det visst nok et ganske vanskelig å få en tillatelse synes jeg å gå ned burde være på flere folks "bucket list". God tur!